don’t believe in the wasting of time

Jeg satt og venta på M ved den store kirka, eller egentlig begynner det bittelitt før, jeg var på vei fra huset mitt, det som ikke er mitt, men det jeg hører til i, sånn i skolesammenheng, og når jeg runder forsiden av kirka, der ved døra, der det i det siste har stått et skilt med OPEN CHURCH ser jeg at det står en begravelsesbil der. Jeg har ikke sett en begravelsesbil på lenge, tenker jeg, har ikke vært i begravelse på lenge, og den siste jeg var i, for fire år siden, involverte ingen bil, ikke på den måten det har vært i noen av de andre, at man kjører etter den svarte bilen, eller at de bærer kista til bilen så den kan kjøres bort for kremmering. Og først blir jeg litt sånn, huff, her kan jeg jo ikke sitte, men det er nå en gang her jeg skal møte M, og det er fullt av andre folk her uansett, de går jo forbi, det er jo i sentrum, så jeg setter meg på en benk litt bortafor og hører på Oh, God, Could it be the weather, jeg har begynt å høre på Tori Amos igjen. Så kommer det en mann ut av bilen, han har dress, og han åpner bagasjerommet, eller ikke bagasjerommet, men, du vet, og han trekker ut en slags rullegreie, og jeg tenker Selvfølgelig, har man skubber jo ikke bare inn kista, litt stil skal det tross alt være. Så tar han fram en liten gul kost, en slik du kunne kosta snø av bilen din med om vinteren, hvis du var så heldig at du bodde et slikt sted hvor det kunne finne på å snu en meter over natta. Kost, kost. Og han koster, og han koster, små raske bevegelser, svisj!, svisj!, koster hjulene så de spinner, og ytterst i bagasjerommet, han koster og koster, men ikke på en slik manisk måte, han bare gjør det, slik du ville skrubba komfyren, og M er forsinka, så jeg sitter og ser på han, får på en eller annen merkelig måte lyst til at han skal se meg også. Så stopper han, trykker på en knapp (går jeg ut fra, litt på innsiden av bagasjelokket), og vips, der ruller rullegreia seg inn av seg selv, han ser innstendig på mens den gjør det. Så lukker han lokket, lukker døra foran, og går bort til kirkedøra. Da er det plutselig en til der, en til i dress, kanskje en fra kirka, jeg vet ikke, de tar seg en røyk. Så kommer M.

This like totally made my day.