don’t believe in the wasting of time

alt har rent ut. jeg holdt fingrene nedover, og sand, sand sila-sand, fra hodet, renner ut av meg. Nå drar jeg i håret mitt om og om igjen. Tynne hårstrå mellom peke og langefinger. Snart skal jeg gå på butikken, tenker jeg. Det har jeg tenkt i to timer. I tre timer har jeg tenkt på andre ting jeg også må gjøre. Men jeg er tom. Jeg er tom som en vaska hermetikkboks. Det eneste jeg kan gjøre er å ligge på sofaen, og hvorfor er du ikke her til å stryke meg over håret?